Det er ingen tvil om at det er en ubalanse mellom det maskuline og det feminine og en ubalanse mellom menn og kvinner i verden. Men denne ubalansen starter inni oss og ikke der ute i en annen mann eller i en annen kvinne.

Inni oss har vi både maskuline og feminine kvaliteter og det å finne en balanse mellom dette er nødvendig for på lengre sikt å kunne bidra til å skape en balanse i verden rundt oss.

Når jeg tenker på hvordan samfunnet er bygget opp, f.eks institusjoner som er religionsbasert, så er det ingen tvil om at det er mannsdominert og ofte kvinneundertrykkende. I lederposisjoner er det fortsatt et overtall av menn både i politikk og i bedrifter.

Men det som slår meg er at der er en like sterk ubalanse inne i hver enkelt kvinne som det er i menn, i oss kan det også ligge et ønske om mer kontroll, makt osv, og det er denne ubalansen vi må ta tak i hvis vi vil forandre samfunnet. Ubalansen som er inn i en hver enkelt mann og kvinne, ubalansen mellom det maskuline og feminine inne i oss.

Denne ubalansen kommer fra det vi har undertrykket i oss selv, det vi ikke aksepterer i oss selv, de sidene vi helst ikke vil forholde oss til. Så kan vi projisere det ut på verden som: «jeg må ha mer kontroll og makt for å få den tryggheten jeg trenger», «jeg må ha en viss posisjon i samfunnet for å få den anerkjennelsen jeg trenger», «jeg må omgi meg med visse mennesker for å føle meg spesiell», «jeg må være en del av eliten for å bevise at jeg har min plass», «jeg tør ikke ta min plass, for da kan jeg risikere avvisning», «jeg tør ikke be om det jeg fortjener, for da kan jeg bli sett på som grådig». Disse mønstrene kan spille seg ut helt forskjellig fra menneske til menneske, og også har hvert enkelt menneske ofte polariteter innenfor disse mønstrene.

Alle disse ideene kommer fra ubevisste sider av oss som ikke blir integrert. Vi følte oss ikke elsket nok og verdsatt nok i vår oppvekst – noe som alle opplever i større eller mindre grad fordi vi er født inn i et ubalansert samfunn – og så prøver vi som voksne å kompensere for det på ene eller andre måten.

Har vi undertrykket sinnet vårt, så har vi undertrykket styrken vår, når vi undertrykker styrken vår så vil vi prøve å finne den utenfor oss selv. Vi kan søke en posisjon i samfunnet som gir oss en følelse av makt og kontroll. Da kan vi føle oss sterke og også verdsatt. Problemet er her at vi da blir avhengig av utsiden for å bekrefte at vi er bra nok, i stedet for å verdsette oss selv og kjenne en styrke som kommer fra kjærlighet og ikke fra makt eller en posisjon.
Har vi undertrykket sorgen vår, så har vi undertrykket sårbarheten og kjærligheten vår, vi kan bli kalde til omgivelsene eller for avhengig av å identifisere oss med utsiden. Når vi blir avhengig av andre kan vi f.eks havne i usunne forhold eller bli for avhengig av et miljø som bærer verdier vi selv ikke bærer.

Den mest effektive veien jeg vet om for å komme seg ut av disse ubalansene, er å gå innover i meg selv gjennom meditasjon. Når vi ser innover vil vi se skyggene våre, vi vil se det vi har undertrykket på godt og vondt. Det er ikke bare dårlige sider der, for når vi har undertrykket f.eks det vi ser på som negative følelser, så undertrykker vi til syvende og sist styrke og kjærlighet. Føler du styrken og kjærligheten inni deg igjen, så trenger du ikke lenger noe der ute for å bekrefte dette. I meditasjon lærer vi aksept og gjennom denne aksepten kan det undertrykte bli transformert og integrert.

I meditasjon finner vi balansen mellom våre ulike sider, vi finner et rom som aksepterer og observerer, vi lærer oss å igjen være i kjærlighet. I denne opplevelsen forsvinner behovet for å være noe spesielt, og der er heller et ønske om å leve ut det som gjør at du følger dine drømmer, ikke det du tror samfunnet ønsker av deg for at du skal passe inn. Vi trer inn i en tillit som kommer innenfra og valgene våre både når det kommer til jobb og forhold, vil komme fra de indre verdiene vi bærer i kjærlighet til oss selv og andre.