Høstens yogatimer og kurs

Jeg gleder meg til ny yogahøst og nytt samarbeid med Aspøya Fysioterapi og Manuellterapi.

Det vil bli timer både for deg som er nybegynner og deg som har erfaring – i yin yoga, ashtanga yoga og kurs i yoga for holdningsmuskulatur.

Kursene i holdningsmuskulatur passer også for deg som har erfaring, der vil vi ha litt mer fokus på detaljer i stillingene og få dypere kontakt med innsida av kroppen og pusten.

Yin yogaen passer for alle og tilpasses hver enkelt, her har vi god tid til å gi slipp i hver stilling og frigjøre dyperesittende spenninger, vi jobber med hele bindevevet i yin yoga.

Ashtanga er mer fysisk krevende, men den vil også tilpasses din kropp. Vi modifiserer stillinger når kroppen har behov for det, og noen ganger på de uledete timene kan du f.eks gjøre yin yoga eller meditasjon på slutten av timen hvis det er det du har behov for den dagen.

Jeg tilbyr også enkelte dager privattimer i yoga og behandlinger i soneterapi og øreakupunktur i de samme lokalene.

YOGA PÅ UKEDAGER I ÅLESUND

Alle kursene og drop-in-klasser holdes hos Aspøya Fysioterapi og Manuellterapi i Storhauggata 2

Tirsdager:
Yoga for holdningsmuskulatur kl 18:00 – 19:15 (se oversikt på linken)
Ashtanga uledet 19:30 – 21:00 (drop-in og klippekort – oppstart 4. september)

Onsdager:
Yoga for holdningsmuskulatur kl 18:00- 19:15 (se oversikt på linken)
Ashtanga for nybegynnere 19:30 – 20:45 ( se oversikt på linken)

Torsdager:
Ashtanga ledet kl 18:00 – 19:30 (drop-in og klippekort – oppstart 4. oktober)
Yin Yoga kl 19:45 – 21:15 (drop-in og klippekort – oppstart 4. oktober)

Nærmere oversikt over kursene finner du her: https://yogaoghelse.no/yoga/kurs/

Hjertelig velkommen til yogahøst i Storhauggata 2

Påmelding og spørsmål til stinekoppernaes@gmail.com

 

 

Feminisme og patriarki?

Det er ingen tvil om at det er en ubalanse mellom det maskuline og det feminine og en ubalanse mellom menn og kvinner i verden. Men denne ubalansen starter inni oss og ikke der ute i en annen mann eller i en annen kvinne.

Inni oss har vi både maskuline og feminine kvaliteter og det å finne en balanse mellom dette er nødvendig for på lengre sikt å kunne bidra til å skape en balanse i verden rundt oss.

Når jeg tenker på hvordan samfunnet er bygget opp, f.eks institusjoner som er religionsbasert, så er det ingen tvil om at det er mannsdominert og ofte kvinneundertrykkende. I lederposisjoner er det fortsatt et overtall av menn både i politikk og i bedrifter.

Men det som slår meg er at der er en like sterk ubalanse inne i hver enkelt kvinne som det er i menn, i oss kan det også ligge et ønske om mer kontroll, makt osv, og det er denne ubalansen vi må ta tak i hvis vi vil forandre samfunnet. Ubalansen som er inn i en hver enkelt mann og kvinne, ubalansen mellom det maskuline og feminine inne i oss.

Denne ubalansen kommer fra det vi har undertrykket i oss selv, det vi ikke aksepterer i oss selv, de sidene vi helst ikke vil forholde oss til. Så kan vi projisere det ut på verden som: “jeg må ha mer kontroll og makt for å få den tryggheten jeg trenger”, “jeg må ha en viss posisjon i samfunnet for å få den anerkjennelsen jeg trenger”, “jeg må omgi meg med visse mennesker for å føle meg spesiell”, “jeg må være en del av eliten for å bevise at jeg har min plass”, “jeg tør ikke ta min plass, for da kan jeg risikere avvisning”, “jeg tør ikke be om det jeg fortjener, for da kan jeg bli sett på som grådig”. Disse mønstrene kan spille seg ut helt forskjellig fra menneske til menneske, og også har hvert enkelt menneske ofte polariteter innenfor disse mønstrene.

Alle disse ideene kommer fra ubevisste sider av oss som ikke blir integrert. Vi følte oss ikke elsket nok og verdsatt nok i vår oppvekst – noe som alle opplever i større eller mindre grad fordi vi er født inn i et ubalansert samfunn – og så prøver vi som voksne å kompensere for det på ene eller andre måten.

Har vi undertrykket sinnet vårt, så har vi undertrykket styrken vår, når vi undertrykker styrken vår så vil vi prøve å finne den utenfor oss selv. Vi kan søke en posisjon i samfunnet som gir oss en følelse av makt og kontroll. Da kan vi føle oss sterke og også verdsatt. Problemet er her at vi da blir avhengig av utsiden for å bekrefte at vi er bra nok, i stedet for å verdsette oss selv og kjenne en styrke som kommer fra kjærlighet og ikke fra makt eller en posisjon.
Har vi undertrykket sorgen vår, så har vi undertrykket sårbarheten og kjærligheten vår, vi kan bli kalde til omgivelsene eller for avhengig av å identifisere oss med utsiden. Når vi blir avhengig av andre kan vi f.eks havne i usunne forhold eller bli for avhengig av et miljø som bærer verdier vi selv ikke bærer.

Den mest effektive veien jeg vet om for å komme seg ut av disse ubalansene, er å gå innover i meg selv gjennom meditasjon. Når vi ser innover vil vi se skyggene våre, vi vil se det vi har undertrykket på godt og vondt. Det er ikke bare dårlige sider der, for når vi har undertrykket f.eks det vi ser på som negative følelser, så undertrykker vi til syvende og sist styrke og kjærlighet. Føler du styrken og kjærligheten inni deg igjen, så trenger du ikke lenger noe der ute for å bekrefte dette. I meditasjon lærer vi aksept og gjennom denne aksepten kan det undertrykte bli transformert og integrert.

I meditasjon finner vi balansen mellom våre ulike sider, vi finner et rom som aksepterer og observerer, vi lærer oss å igjen være i kjærlighet. I denne opplevelsen forsvinner behovet for å være noe spesielt, og der er heller et ønske om å leve ut det som gjør at du følger dine drømmer, ikke det du tror samfunnet ønsker av deg for at du skal passe inn. Vi trer inn i en tillit som kommer innenfra og valgene våre både når det kommer til jobb og forhold, vil komme fra de indre verdiene vi bærer i kjærlighet til oss selv og andre.

 

 

 

Hvorfor skal jeg gjøre det da?

Når vi skal gjennomføre noe som ikke nødvendigvis gir oss en umiddelbar følelse av velvære, så trenger vi gjerne litt ekstra motivasjon til å gjennomføre det. Å spise en sjokolade f.eks er ganske lett å gjennomføre fordi det gir en umiddelbar følelse av god smak og velvære, men f.eks det å meditere føles ikke nødvendigvis så bra til å begynne med. Det kan både gjøre oss rastløse og utålmodige, vi kan kjenne på følelser vi helst ikke vil kjenne på, vi kan bli oppmerksomme på de 100000 tankene som seiler gjennom hodet vårt hver dag. Men på lengre sikt vil meditasjon gi oss mer glede i livet og mer indre ro.

 

Har du lyst å starte med en ny vane? Som å trene, meditere eller gjøre yoga? En god motivasjonsfaktor for å skape en ny god rutine kan da være å finne ut hvorfor du skal gjøre det.

 

F.eks hvis du vil innføre en meditasjonspraksis i din daglige rutine, så kan det være at du har motstand mot å i det hele tatt bruke tid på det. Det kan føles unyttig og lite produktivt når du bare sitter der uten å gjøre noe. Og noen ganger kommer tankene våre inn og forteller oss alle gode grunner for hvorfor ikke meditasjon virker. Da kan det hjelpe å ha ett hvorfor, som kan minne deg på grunnen til at du i det hele tatt startet å meditere, trene eller hva enn det er du ønsker å integrere.

 

Jeg mediterer f.eks fordi:
– det gir meg pause fra og et mer objektivt forhold til tanker.
– det skaper et større rom inn i meg, som igjen gjør det lettere å akseptere følelser som de er.
– det gir meg mer ro, trygghet og glede.
– det gjør at jeg ikke reagerer så lett på ytre omstendigheter.
– det gir meg en indre opplevelse av den rene tilstedeværelsen, som er behagelig å hvile i, og jo mer jeg mediterer jo bedre er denne opplevelsen.

 

Har du ett hvorfor som kan motivere deg til å gjennomføre det du ønsker?

Å skrive ned ditt hvorfor som en påminner kan styrke motivasjonen din til å gjennomføre det du ønsker 🙂

 

Terapeutisk yogalærerutdannelse

Neste år er vi så heldige at vi får Maja Thune til Ålesund for å holde en 100 timers yogalærerutdannelse i terapeutisk yoga.

Vi starter opp i mars 2019.

Det er økende bruk av yoga for å fremme helse og lindre plager og lidelser. Helseinstitusjoner over hele verden tilbyr behandlingsprogrammer som tar i bruk yoga som en del av behandlingen, og vitenskapelige studier viser at yoga har god effekt i møte med fysiske og psykiske plager.

På denne yogautdannelsen vil vi ha ulike temaer på samlingene som depresjon, angst, søvnproblemer, yoga og mindfulness.

Det vil være 6 helgesamlinger i løpet av 8 måneder og i tillegg er det hjemmestudier mellom hver samling, følgende temaer blir gjennomgått:

1. samling 29. – 31. mars 2019  Tema: Pusten og nervesystemet

2. samling 10. – 12. mai 2019  Tema: Mindfulness & medfølelse i møte med psykiske plager.

3. samling 7. – 9. juni 2019  Tema: Yoga & mindfulness i møte med stress og angst

4. samling 20. – 22. september 2019  Tema: Yoga & mindfulness i møte med depresjon

5. samling 11. – 13. oktober 2019  Tema: Yoga, pust og meditasjon i møte med søvnvansker.

6. samling 15. – 17. november 2019  Tema: Yoga og exit-modellen i møte med traumer.

Det vil bli både teori rundt hvert tema og praksis på hver samling.

 

Utdannelsen passer for deg som allerede er eller ønsker å jobbe som yogalærer og vil lære mer om yoga og psykisk helse, den passer for deg som jobber innen psykisk helse og vil integrere yoga som en del av behandlingen og den passer også for deg som vil lære mer om yoga for å ha mer kunnskap om hvordan du kan styrke din egen psykiske helse gjennom yoga og mindfulness.

Maja Thune leder utdannelsen og holder den sammen med Stine Koppernæs.

 

 

 

Maja er spesialpedagog, kunst- og uttrykksterapeut og yogalærer. Hun har gitt ut fire bøker og kom i 2016 ut med boken “Yoga som terapi” sammen med psykiater Gunnar Egeberg. Hun har 15 års klinisk erfaring som miljøterapeut og senere som privatpraktiserende psykoterapeut og behandler på poliklinikk.

Stine har 12 års erfaring som yoga- og meditasjonslærer, flere utdannelser innen yoga, meditasjon/mindfulness og en 5-årig utdannelse i homeopati.

Pris:
Kr. 18.500

Max. antall deltakere er 20

Du kan sende søknad/påmelding til stinekoppernaes@gmail.com hvor du forteller litt om deg selv og hvorfor du ønsker å delta på denne utdannelsen.

Stress, angst, meditasjon og pust

Pusten vår er både automatisk og viljestyrt. Vi puster ubevisst gjennom hele dagen og når vi sover, men vi kan også bevisst kontrollere pusten vår. Ubevisst kontrollerer vi ofte pusten vår når vi stresser, vi holder den eller puster raskere og mer overfladisk, noe som vil aktivere stressresponsene i kroppen.

Som spedbarn puster vi riktig, da ser vi tydelige bevegelser i mage og rygg ved hvert innpust og utpust. Et trygt barn vil fortsette med denne naturlige pusten i noen år fremover.

 

Breathing in, I calm my body and mind.

Breathing out, I smile.

Dwelling in the present moment I know this is the only moment”

Thich Nhat Hanh

 

Etter hvert stresser vi mer og glemmer den naturlige pusten, vi blir stivere i muskelen i mellomgulvet og psoas, dette igjen stopper den dypere pusten. Vi er nå inne i et pustemønster som skaper mer stress i kroppen. F.eks når vi blir tvunget til å sitte stille mye på skole eller andre steder, så vil dette hindre disse musklenes bevegelighet. Vi har godt av å bevege oss også når vi sitter stille.

Rolige pust med lang utpust aktiverer vagusnerven som styrer det parasympatiske nervesystemet – dette nervesystemet er det som gir oss ro, vi føler trygghet, hormonene som gir oss velvære frigjøres og de som stresser oss dempes.

Raske og overfladiske pust oppe i kroppen aktiverer det sympatiske nervesystemet, nevrotransmittere og hormonene som stresser oss frigjøres og kroppen vår tror vi er i fare. Ofte gjennom hverdagene våre vil det sympatiske nervesystemet være overaktivert, og over lang tid kan dette gi stressrelaterte sykdommer. Også barn og ungdommer i dag som blir utsatt for mye press i skole og idrett, mobbing eller andre utfordringer som er for mye å takle, kan gjøre det sympatiske nervesystemet overaktivert. Vi tror vi ikke gjør ting bra nok, eller er redd for å ikke gjøre det bra nok og stresser mer enn vi egentlig trenger. Fortsetter vi i denne lupen av stress og negativ tenkning kan det skape angst eller vi kan bli utbrent av at stressresponsene er overaktivert. F.eks vil et overaktivert kortisol etterhvert kunne streike helt og vi går over i utmattelse.

Dype pust som beveger diafragma/mellomgulvet har vist at vil aktivere vagusnerven og det parasympatiske nervesystemet, da har vi mulighet til å komme ut av dette negative stress-mønsteret i kroppen. Også meditasjon, yoga, dans, riktig kosthold (nok vitaminer, mineraler og omega3), trening og å være i naturen vil kunne styrke vagusnerven.

Gjennom meditasjon lærer vi å avkoble oss fra negative tanker. Har du hørt den stemmen som forteller deg at du ikke er bra nok? At du burde gjøre bedre? Den indre kritikeren som kanskje hele tiden passer på at du skal prestere mer enn du gjør i dag. Negative tanker om oss selv gjør også at kroppen blir stresset. Gjennom meditasjon og bevisst tilstedeværelse kan vi lære oss å tre tilbake fra dette negative tankemønsteret. Det betyr ikke at vi slutter å prestere eller slutter å ha mål i livet, men det betyr at vi kan nå disse målene gjennom aksept av oss selv. Et ønske om å oppnå ting som kommer fra å godta oss selv som vi er, og samtidig verdsette de egenskapene og evnene vi har til å ønske mer av livet og oss selv.

 

 

 

Referanser:

Meditasjonens enkelhet

Å meditere eller å praktisere mindfulness / bevisst tilstedeværelse er egentlig den mest naturlige tilstanden for oss å være i.
Når bevisstheten vår lærer seg å hvile i klarhet og fokus – i stedet for å konstant gå inn i tanker – så har vi funnet et sted å forankre oss, et sted å hvile i.

Du trenger ikke å stoppe tankene for å kunne meditere, vi avlærer heller bevisstheten vår å hekte seg inn i tankene og tar et steg tilbake til ren bevissthet hver gang tankene flyter forbi.

Hver gang vi husker å hvile i bevissthet i stedet for å gå inn i tanker, vil det bli lettere neste gang tankene strømmer forbi.

De fleste av oss lever livet med konstant tenking, det er der vi har lært oppmerksomheten vår til å gå. Å tenke er energikrevende og spesielt når tankene går til bekymringer, selvfordømmende tanker, og tanker som er ute av tilstedeværelse her og nå.

Gjennom meditasjon kan vi lære oss å bruke tankene mer konstruktivt og gi slipp på all unødvendig tenkning.
Hvor ofte har du gjentatt de samme tankene?
Hvor ofte har bekymringer løst problemet du har tenkt på?
Hvor ofte har problemer du har tenkt på aldri oppstått?
Hvor ofte dømmer du deg selv eller andre når du tenker?

Å få en frihet i forhold til tanker, gir en indre frihet, vi vil ikke lenger bli diktert av bevisst og ubevisst tenkning og vil se livet og oss selv med mer klarhet.

Meditasjonsteknikkene jeg holder kurs i er basert på verdsettelse, takknemlighet og kjærlighet, og teknikkene vil virke forløsende på de tankemøstrene som vi blir bevisst og ubevisst styrt av.
Mønster som vi har fått gjennom oppvekst, fra skole og samfunn og som ikke tjener vårt beste, vil få en mulighet til å blir frigjort gjennom meditasjon.

Hjertelig velkommen til neste meditasjonskurs som starter mandag 9. april kl 18:00 og går over 4 uker (nå er det kun 3 plasser ledig):

https://yogaoghelse.no/meditasjon/meditasjonskurs/

 

 

Yin Yoga, ild og hjertet

I kinesisk medisins teorier lærer vi om yin og yang og læren om de 5 elementene  – vann, tre, jord, ild og metall.

Vi ønsker å tilnærme oss et balansert forhold mellom yin og yang for å leve et liv med både nok enerig til å være kreativ, sosial og jobbe, og å ha nok ro til å kunne hvile, gå innover i stillhet og ha en god søvn.

Ild er det elementet som er mest preget av yang, det er energisk, utovergående og kreativt.

Ild er vesentlig for alle de fysiologiske prosessene i kroppen, den symboliserer flammen som opprettholder og nærer alle metabolske proseser.
Ilden hjelper Hjertet med å gi rom til Sinnet, den sørger for den varmen som milten trenger for å omdanne og transportere, den stimulerer tynntarmens funksjon, den sørger for varme til å utskille væsker og sørger for varme for å holde blod i bevegelse.

I følge kinesisk medisin så kan for lite ild blant annet gi depresjon, svekke miltens og tynntarmens funksjon, og svekke væskeutskillelse.

Både den fysiologisk ild og elementet vann stammer fra nyrene – de motsatte kvalitetene som er preget av henholdsvis yang og yin. Ild og vann balanserer og kontrollerer hverandre i hver eneste fysiologiske prosess.

Føler du deg ofte kald så kan du ha overskudd av yin eller for lite yang. Føler du deg ofte varm er det motsatt.

Ild er også elementet som er forbundet til sommeren, og når vi kommer mer i kontakt med kroppen og naturen så vil det være lettere å leve balansert og lytte til kroppens naturlige sykluser.

På kurset som holdes i mai skal vi ha fokus på ildelementet for å gjøre oss klar til sommeren og også balansere det med de andre elementene for å kjenne hva akkurat du har behov for. Hvis vi har vært for lite i ro og ikke hatt nok tid til hvile, så vil det – selv om det er vår – være bra å gi kroppen hvile. Vi finner balansen og kommer mer i kontakt med hva vi trenger når vi ser innover.

 

 

KURS I YOGA MED SONETERAPI

På dette kurset lærer du teknikker for å styrke kjerne og holdningsmuskulatur, vi går gjennom en styrkende yogasekvens med pust som fokus. Vi lærer fundamentet i stillingene, hvor føttene skal være, kontakt med kjernemuskulatur, slik at hver stilling utføres på en balansert måte.

Etter en liten pause går vi inn i en sekvens med Yin yoga for å åpne opp blokkeringer i kroppen. I denne mykgjørende yogaformen løser vi opp i dyperesittende spenninger og avslutter med en dyp avspenning som hjelper oss å gi slipp på stress.

Etter yogaen lærer vi noen enkle teknikker for refleksologi på føttene. Du lærer hvordan du kan massere dine egne føtter for å stimulere områder som er forbundet til ryggrad og lymfesystem. Etter yogaen vil det være spesielt gunstig med soneterapi/refleksologi.

Yogaen tilpasses alle nivå, og den styrkende delen vil være utfordrende også for erfarne i form av at vi trener mye styrke og jobber med å bygge et sterkt fundament.

Ingen forkunnskaper nødvendig.

Sted: Room4 i tollbugata 8
Tid: 5. mai fra 12:00 – 15:30
Pris: 450,-
Påmelding: stinekoppernaes@gmail.com

 

 

Ref: “Fundamentet i kinesisk medicin” Giovanni Maciocia