Pusten vår er både automatisk og viljestyrt. Vi puster ubevisst gjennom hele dagen og når vi sover, men vi kan også bevisst kontrollere pusten vår. Ubevisst kontrollerer vi ofte pusten vår når vi stresser, vi holder den eller puster raskere og mer overfladisk, noe som vil aktivere stressresponsene i kroppen.

Som spedbarn puster vi riktig, da ser vi tydelige bevegelser i mage og rygg ved hvert innpust og utpust. Et trygt barn vil fortsette med denne naturlige pusten i noen år fremover.

” Breathing in, I calm my body and mind.

Breathing out, I smile.

Dwelling in the present moment I know this is the only moment”

Thich Nhat Hanh

Etter hvert stresser vi mer og glemmer den naturlige pusten, vi blir stivere i muskelen i mellomgulvet og psoas, dette igjen stopper den dypere pusten. Vi er nå inne i et pustemønster som skaper mer stress i kroppen. F.eks når vi blir tvunget til å sitte stille mye på skole eller andre steder, så vil dette hindre disse musklenes bevegelighet. Vi har godt av å bevege oss også når vi sitter stille.

Rolige pust med lang utpust aktiverer vagusnerven som styrer det parasympatiske nervesystemet – dette nervesystemet er det som gir oss ro, vi føler trygghet, hormonene som gir oss velvære frigjøres og de som stresser oss dempes.

Raske og overfladiske pust oppe i kroppen aktiverer det sympatiske nervesystemet, nevrotransmittere og hormonene som stresser oss frigjøres og kroppen vår tror vi er i fare. Ofte gjennom hverdagene våre vil det sympatiske nervesystemet være overaktivert, og over lang tid kan dette gi stressrelaterte sykdommer. Også barn og ungdommer i dag som blir utsatt for mye press i skole og idrett, mobbing eller andre utfordringer som er for mye å takle, kan gjøre det sympatiske nervesystemet overaktivert. Vi tror vi ikke gjør ting bra nok, eller er redd for å ikke gjøre det bra nok og stresser mer enn vi egentlig trenger. Fortsetter vi i denne lupen av stress og negativ tenkning kan det skape angst eller vi kan bli utbrent av at stressresponsene er overaktivert. F.eks vil et overaktivert kortisol etterhvert kunne streike helt og vi går over i utmattelse.

Dype pust som beveger diafragma/mellomgulvet har vist at vil aktivere vagusnerven og det parasympatiske nervesystemet, da har vi mulighet til å komme ut av dette negative stress-mønsteret i kroppen. Også meditasjon, yoga, dans, riktig kosthold (nok vitaminer, mineraler og omega3), trening og å være i naturen vil kunne styrke vagusnerven.

Gjennom meditasjon lærer vi å avkoble oss fra negative tanker. Har du hørt den stemmen som forteller deg at du ikke er bra nok? At du burde gjøre bedre? Den indre kritikeren som kanskje hele tiden passer på at du skal prestere mer enn du gjør i dag. Negative tanker om oss selv gjør også at kroppen blir stresset. Gjennom meditasjon og bevisst tilstedeværelse kan vi lære oss å tre tilbake fra dette negative tankemønsteret. Det betyr ikke at vi slutter å prestere eller slutter å ha mål i livet, men det betyr at vi kan nå disse målene gjennom aksept av oss selv. Et ønske om å oppnå ting som kommer fra å godta oss selv som vi er, og samtidig verdsette de egenskapene og evnene vi har til å ønske mer av livet og oss selv.

Referanser:

• ”Pusten” Nina Hanssen og Anette Aarsland
• ”Yoga som terapi” Maja Thune og Gunnar Egeberg
• https://www.health.harvard.edu/mind-and-mood/yoga-for-anxiety-and-depression