Det er lett å gå inn i situasjoner der vi reagerer på ting som blir sagt og gjort ut fra våre egne mønster og dette kan skape en spiral av negative følelser.

Patanjalis yoga sutras er en av mine største inspirasjonskilder til hvordan jeg kan leve med mer tilstedeværelse også i hverdagen.

Når jeg gjenkjenner mine reaksjoner kan jeg enklere tillate de uten å agere på de. Når vi ser innover kan vi gjenkjenne undertrykte følelser så snart de kommer til overflaten. Følelser som er undertrykt vil bli trigget av mennesker og situasjoner i livet vår, disse menneskene kan vi se på som våre læremestre – der vi reagerer har vi undertrykte følelser og akkurat her har disse menneskene nå gitt oss en mulighet til å gi slipp.

Pust, se inn, tillat alt, pust, aksepter, tillat, ikke skyv noe bort, hver tilstede, gi alt mer rom, pust og se inn. Gjenta. 😉

Jeg tillater meg selv å si fra når ting føles urettferdig, slik som når jeg nettopp fikk en parkeringsbot som var feil ilagt og fikk avslag på klagen. Tror jeg glemte å puste litt når jeg ringte for å prøve å klage på telefon. Ingen hell der heller altså.

Vi skal vel heller ikke bli så selvutslettende at vi glemmer å sette våre grenser og si i fra når ting føles urettferdig, men ser du gjentagende mønster som kommer opp i livet ditt, så er det mest sannsynlig noe du kan la komme til overflaten, gi bevissthet og rom. Jo mer vi tillater følelser å komme opp, jo mer rom vil vi skape i kroppen, spenninger vil slippe og vi kan forebygge ting å feste seg som stive muskler og anspenthet.

Kanskje når jeg har tillat alt sinne å komme til overflaten, så får jeg ikke parkeringsbøter lenger?