Dommeren og din indre autoritet

Tankene våre har en tendens til å kritisere alt, alle og oss selv. Det er som en indre dommer som har en mening om alt og som fort skaper avstand til andre. Noen ganger er denne avstanden sunn, den kan lage sunne grenser for oss selv og ha dømmekraft til å ta gode valg i livet. Andre ganger tar denne kritikeren overhånd og dømmer andre bare fordi de har en annen mening enn oss eller lever livet annerledes. Da tar vi avstand til mennesker som egentlig kunne gitt oss mye, bare fordi de er forhåndsdømt.

Det denne indre kritikeren liker å gjøre er også å kritisere deg selv. Den har en mening om alt du gjør og sier, hva du må prestere bedre, hvordan du ser ut, hva du spiser, hvor bra du gjør det i jobben din og som mor, far, datter, sønn og venn. Noen ganger kan det være bra å ha en dømmekraft i forhold til oss selv, for det kan gjøre oss til bedre mennesker, andre ganger er det bare selvdestruktivt og kan være med på å bryte ned både vårt selvverd og skaperkraft.

For å ta tilbake din indre autoritet, så må du ut av denne indre kritikeren og ha et mer objektivt forhold til det som kritiserer. Du kan bestemme deg for å høre mindre på den stemmen og heller lytte til den delen av deg som aksepterer deg som du er, som omfavner deg akkurat som du er og som bærer ubetinget kjærlighet. Når du ikke lenger dømmer deg selv, så vil andres kritikk heller ikke kunne påvirke deg.

Hvordan gjør vi det da? Går ut av selvkritikk? Teknikken jeg bruker er meditasjon og bevisstgjøring.

Ved å akseptere, romme og godta der vi er akkurat nå, å godta alle de menneskelige sidene våre, så er denne prosessen innover mer varsom.

Å bli bevisst tankemønstre og undertrykte følelser kan gjøres med varsom tilstedeværelse hvor vi integrerer mer og mer bevissthet og selvaksept.

Gjennom å akspetere oss selv, så blir det også lettere å akseptere andre.

Ikke skyve bort det som kritiserer når du mediterer, heller bli bevisst det og lær å observere tankene ved å hvile i bevissthet. Da går vi ut av identifikasjon med de og inn i vår rene tilstedeværelse.

Det å ha tillit til at dømmekraften er der, selv om vi gir slipp på det dømmende. Det er en kontroll i det dømmende, det kan noen ganger beskytte oss, men andre ganger er det bare maskert som beskyttelse, men det kommer fra frykt.

Frykter som “hvis jeg ikke kritiserer meg selv, så vil jeg ikke yte mitt beste på jobb”, “hvis jeg ikke kritiserer meg selv, så vil jeg slutte å ta vare på kroppen”, “hvis jeg ikke kritiserer meg selv, så vil jeg uttrykke meg på feil måte”, “hvis jeg ikke kritiserer andre, så …”

Det skal en tillit til for å gå ut av kritikk, en tillit til at du blir holdt av den bevisstheten som er bakenfor det som kritiserer. Når vi hviler der, så blir vi holdt av noe større, en ren tilstedeværelse, som aksepterer deg og meg akkurat som vi er.

Ønsker deg fortsatt ei god helg.

Jeg gleder meg til å holde kurs i chakra-systemet i dag med meditasjoner og skriveprosesser. Da ser vi på hvilke frykter som kan blokkere chakraene og den frie energiflyten i kroppen og jobber med å styrke chakraene gjennom meditasjon og bevisstgjøring.

På soundcloud ligger en spilleliste med en kort introduksjon til chakra-systemet gjennom meditasjoner:
soundcloud.com

Leave a Reply