Monthly Archives: November 2014

Indre dialog eller tilstedeværelse

Tankene våre har en tendens til å dømme det som skjer med oss som bra eller dårlig, og følelser som gode eller vonde. Denne dommeren er fulltidsansatt så lenge vi fortsetter å tro på den og underholde den. For eksempel når man har en følelse i kroppen, så er den i seg selv ikke negativ, det er tankene våre som kommer inn og sier: “nå er jeg trist eller sint.. hvorfor føler meg meg slik nå… det må være på grunn av… osv.” Dermed har vi svømt inn i en tåke av tanker som overskygger vår tilstedeværelse her og nå, og i tillegg er tankene våre ofte negative og har lite med virkeligheten å gjøre.

Når vi lærer oss å tillate både vår indre og ytre opplevelse å være akkurat som den er, gir det oss en større opplevelse av frihet og tilstedeværelse. Meditasjon og yoga er effektive hjelpemidler for å være mer tilstedeværende, akseptere det som er akkurat nå og gi slipp på negative tankemønstre.

Meditasjon hjelper oss til å se verden med nye øyne, fra ett indre blikk av observasjon og tilstedeværelse. Denne opplevelsen er ikke bare forbeholdt oss når vi setter oss ned og lukker øynene, men kan være en tilstedeværelse i alle våre daglige aktiviteter, så snart vi skifter fokuset vårt vekk fra tanker og inn til den vi virkelig er. Her er vi bakenfor alle fordømmelser om oss selv og verden vi lever i. Vi ser verden som gjennom et barns øyne, gjennom uskyldighet og nysgjerrighet, gjennom tilstedeværelse og bevissthet. Alt virker friskere, vakrere og nyere når vi gir slipp på våre fordømmelser og begrensende tanker.

“Through our own recovered innocence we discern the innocence of our neighbours.” Henry David Thoreau

Pinealkjertelteknikken

Her  er en veldig fin teknikk som du f.eks kan bruke om kvelden før du sovner. Den er både beroligende, søvndyssende og helbredende på kroppen.

 Pinealkjertelteknikken:

1. Ligg komfortabelt i sengen og la pusten bli roligere og roligere, start pusten helt ned i magen opp gjennom kroppen og pust ut fra toppen av kroppen og avslutt med at magen senker seg (dette roer ned tankene). Fokuser på pusten på denne måten i ca 5 min.

2. Fortsett å puste rolig, så starter du på innpust å visualisere pinealkjertelen (på størrelse med en ert) midt i senter av hodet som lyser opp i hvitt, klart lys, og på utpusten fyller dette lyset hele kroppen din. Fortsett med dette i 5 min.

3. Fortsett med det samme som i punkt to samtidig som du på utpusten hører lyden av OM inni deg. Dette også i ca 5 min.

Det er kun intensjonen som er viktig i denne teknikken, det spiller absolutt ingen rolle om du ser det hvite lyset eller ikke.
Epifysen/pinealkjertelen utskiller melatonin som er kroppens søvnhormon. Denne utskillelsen skjer i mørket; melatonin kalles også for mørkehormonet. Når lys treffer øynene, nedbrytes melatoninet i blodet og utskillelsen stanser. Derfor er det også bra å ha det mørkt på rommet der du sover. I østlig medisin ser de på epifysen som viktig for å motvirke aldring, og epifysen skrumper ofte inn når vi blir eldre. Meditasjon generelt er bra for å balansere produksjonen av melatonin.

“Happiness, true happiness, is  an inner quality. If your mind is at peace, you are happy. If your mind is at peace, but you have nothing else, you can be happy. If you have everything the world can give – pleasure, possessions, power – but lack peace of mind, you can never be happy.”
Dada Vaswani

DSC_1713

Yoga og aksept

Når vi aksepterer dette øyeblikket akkurat som det er, uten motstand mot eventuelle tanker eller følelser, blir opplevelsen av flyt og tilstedeværelse mye mer tilgjengelig.

La mennesker og omgivelser være akkurat som de er, uten å dømme eller prøve å forandre på noe. Dette vil lettere sette oss inn i en tilstand av tilfredshet, som igjen er en nøkkel til å være tilstedeværende i dette øyeblikket.

Yoga og meditasjon handler for meg mye om dette – å lære å akseptere kroppen, tankene og følelsene akkurat som de er nå.

I det vi slutter å fordømme tankene, følelsene og omgivelsene våre, vil det igjen være lettere å fokusere på det som er bakenfor dette – det som alltid er til stede og underforliggende alt – det som er stille, fredelig, og samtidig vibrerende og levende.

“Out beyond ideas of wrongdoing and rightdoing, there is a field. I will meet you there.”
Rumi

DSC_1539

Ujjayi Pranayama

Ujjayi er et sanskritord som betyr ’seier’ eller ’vinne’.

Pranayama er sanskrit og er sammensatt av ordene prana – ’livskraft’ og ayama – ’forlengelse’.
Vi forlenger pusten vår og på denne måten forlenger vi også vår livskraft.

Ujjayi pranayama bruker vi når vi praktiserer Ashtanga Yoga.

Ujjayi pranayama skal være både lang og myk, og formålet med den er å gi deg mer energi, ro og fokus når du praktiserer yoga.
Når vi gjør ujjayi-pusten på riktig måte så skal den være både energi-givende og avslappende.

Lyden i ujjayi dannes ved å lett og varsomt ha en liten sammentrekning i halsen (strupelokket lukkes halvveis) for å skape litt motstand til luften som kommer gjennom der. Gjennom denne sammentrekningen puster du rolig inn og ut gjennom nesen.
Pusten minner om rolige bølger på havet som sakte kommer inn og sakte trekker seg tilbake. Den samme lyden kan du også høre når du legger en konkylie inntil øret.

“The three great elemental sounds in nature are the sound of rain, the sound of wind in a primeval wood,
and the sound of outer ocean on a beach” – Henry Beston

Pusten gjøres rolig, uten anstrengelse og pusten skal gjerne forlenges og være myk og avslappende. Det er en balanse mellom å integrere denne pusten som er ny og annerledes og samtidig ikke anstrenge seg for mye.

Avslappete kjever og gjerne et lite mellomrom mellom tennene.

Du kan gjerne jobbe med denne pusten med lukkete øyne hjemme, så er den lettere å komme tilbake til i yogatimene. Jeg bruker den ofte når jeg sitter og jobber foran pc’en, kjenner at da senker roen seg og hele kroppen blir mer avslappet.

Noen av fordelene ved Ujjayi pranayama:

  • stilner sinnet
  • sakker pusten
  • gjør pusten mykere
  • henter inn ny energi og styrke
  • virker beroligende
  • varmer opp kroppen
  • avgifter/ virker rensende på kroppen.

 

På begynnelsen er det uvant og kan virke litt anstrengende å bruke Ujjayi, men etter hvert vil det bli en naturlig del av yogapraksisen din. La pusten være myk og behagelig og kom tilbake til den når du husker.

Praktiser yoga på en så varsom måte at du alltid kan bruke hele din lungekapasitet og ha en varsom Ujjayi pranayama. Pusten og din indre ro er det som vil gjøre kroppen smidigere og gi den indre styrke

“Smile, breathe and go slowly.”
Thick Nhat Hanh

Ahimsa

Ahimsa er et sanskritord som betyr ikke-vold og er en av retningslinjene i yoga.

Vår yogapraksis og meditasjonspraksis er et perfekt sted å inkorperere dette i vårt liv, for det er her vi gjerne starter å bli mer bevisste og være mer tilstede i oss selv. Når vi lærer dette i vår praksis, så vil Ahimsa, varsomheten, spre seg inn i livet vårt også. Vi vil gjennom denne bevisstgjøringen legge merke til når vi er harde mot oss selv og andre, og da kan vi enkelt ta et annet valg.

I en fysisk yogapraksis kan det å praktisere Ahimsa være å lytte til kroppens signaler, bruke pusten i stedet for hardt press for å fordype seg i stillingene og å ha en intensjon i vår praksis om å gi godhet og sunnhet til kroppen vår fremfor å skulle prestere noe.

I meditasjonen vår kan Ahimsa være å legge merke til sinnets tendens til fordømmelse og varsomt slippe vår tendens il å tro på disse tankene, komme tilbake til vår indre fred og tilstedeværelse og bli klar over at disse tankene ikke er oss og har ingenting med den vi er å gjøre. Legge merke til om vi kontrollerer vår indre opplevelse og heller tillate alt å være som det er.

I hverdagen vår kan praktisiering av Ahimsa være å bli mer tålmodig med oss selv og andre, være tilstede med familie og venner uten å ville forandre noen eller kontrollere, godta mennesker og oss selv akkurat som vi er.

Har du noen erfaring med Ahimsa? Vil gjerne høre fra deg 🙂

Rosa lys-teknikken

Denne teknikken avslutter jeg noen ganger yogatimene mine med.

Dette er en eldgammel teknikk som virker helbredende på våre forhold – først og fremst til oss selv og også til alle andre.

Prøv den ut og se hvordan den virker for deg – jeg vil gjerne høre om det! 🙂 Bruk den daglig, bruk ca 10 minutter til å begynne med, kanskje du reduserer til 5 minutt etter hvert.

Instruksjoner:

1. Still deg inn i en tilstand av kjærlighet eller glede. Hvis det er vanskelig å hente frem denne tilstanden, så kan du hente den frem ved å tenke på et minne eller en person som gir deg denne følelsen.

2. Se så for deg et rosa lys som stråler fra hjertet ditt, gjennom hele kroppen og omgir hele deg som en boble/sfære.

3. Vær inne i denne boblen av rosa lys. Så henter du frem et minne om deg selv (det kan være fra barndom eller nå nylig) og se for deg dette bildet av deg selv utenfor den rosa boblen. Så ser du for deg rosa, skinnende lys fra hjertet ditt som dekker dette bildet av deg selv. Gi slipp på bildet.

4. Neste steg er å starte med din nærmeste familie, du skal nå se for deg dem foran deg – en og en – utenfor den rosa boblen, så dekker du hver av dem med rosa lys som stråler fra hjertet. Etter hver person du har dekt med rosa lys, gi helt slipp på bildet av denne personen før du går videre til neste.
(Se helst for deg hver person i et minne av kjærlighet, hvis det er vanskelig så bare se de for deg som det som kommer opp, hvis det er noen det er vanskelig å ha bildet nære deg, så kan du se de for deg på avstand)

5. Etter nærmeste familie, lar du venner og fjernere familie komme inn på samme måte som i punkt 4.

6. Så lar du mennesker du har følelsesmessig ubehag med, er i konflikt med eller har mostand mot komme til din bevissthet. Gjør det samme som i punkt 4.

7. Så tillater du at andre kommer opp – det kan være folk du ikke kjenner, folk du har hørt om historisk eller sett på tv – la de komme opp og gjør som i punkt 4.

Etterhvert som du har brukt denne teknikken en stund, så er det kanskje færre mennesker som kommer til din bevissthet. Men husk alltid å gi deg selv rosa lyd hver dag 🙂

Det viktigste her er intensjonen, om du ikke ser det rosa lyset eller menneskene foran deg, så husk at det er kun intensjonen som er viktig.

Svadhyaya – Studie av Selvet

Svadhyaya betyr studiet av Selvet eller det å observere Selvet. Det Selvet som er bevisst indre fred, tilstedeværelse, stillhet, det Selvet som er bakenfor tanker og følelser. Det Selvet som er til stede hele tiden, inni hver og en av oss, uforanderlig og evig. En av våre retningslinjer som meditasjons- og yogalærere er å lære oss Svadhyaya, at vi i hvert øyeblikk vi husker på det, trer tilbake i vår sanne natur.

Allerede fra vi er små barn, starter vi med å skape en opplevelse av separasjon fra vårt sanne Selv. Når vi vokser opp opplever vi ting som gjør at vi føler oss separert fra kjærlighet og begynner å tro på tanker om at noe er galt. Det er de grunnleggende negative tankemønstrene hos de fleste mennesker; at noe er galt med oss eller livet vårt; at noe er galt med kroppen og verden vi lever i og en tro på at vi er separert fra kjærligheten i oss selv.

Disse tankemønstrene starter å komme inn i barndommen når vi føler oss utrygge eller når våre behov ikke blir møtt, og når vi har opplevelser som gjør at vi tror vi ikke er elsket. Senere blir disse tankemønstrene forsterket av samfunnet vi lever i og av forhold vi har gjennom alle faser av livet. Når vi er barn vil denne opplevelsen av separasjon oftest være kortvarig før vi går tilbake til å være våre frie, glade selv. Vi ser det i barns væremåte og hvordan de som oftest er friere enn oss voksne, de gråter eller skriker når de ikke er fornøyd, også kan de være like glad i neste sekund. De er i øyeblikket uten å kontrollere og sier fra hvis det er noe som er galt, de er frie med følelsene sine og uttrykker sine behov. Vi trenger ikke å bli barn igjen på den måten at vi hyler og skriker når vi ikke får det som vi vil, men å være mer aksepterende inni oss selv for følelser som går gjennom oss vil være et steg mot en større opplevelse av frihet.

Når vi etterhvert får flere opplevelser som forsterker denne troen om at noe er galt, så vil den sette seg som mønster inn oss, som trossystemer som blir så sterke at de styrer vår opplevelse av oss selv og verden rundt oss. Vi vil på denne måten bli styrt av disse trossystemene i vårt underbevisste og leve mer begrenset enn vårt egentlige potensiale. Denne begrensningen er først og fremst inni oss, da disse tankemønstrene vil skape en separasjon fra bevisstheten og kjærligheten inni oss. Når vi føler oss separert fra kjærligheten inni oss selv, så vil konsekvensen ofte bli at vi søker etter denne opplevelsen på utsiden av oss selv, gjennom andre mennesker, gjennom opplevelser og gjennom å strebe etter våre ambisjoner og ideer om suksess. Det er ingen andre mennesker eller opplevelser som kan gi oss kjærligheten og gleden vi søker, denne kjærligheten er allerede 100 % til stede inni oss selv og det er kun her vi kan få en stabil og varig opplevelse av dette.

For å komme ut av denne spiralen av å bli styrt av våre ubevisste tankemønstre, så trenger vi å lære oss å ta et steg tilbake til vår bevissthet igjen. Vi trenger å lære å være i vårt høyere Selv, i stedet for å bli styrt av tankemønster som er basert på frykt. Når vi tar steget tilbake til vårt sanne Selv, til den klare, tilstedeværende bevisstheten som er inni oss, så har vi mulighet til å ta valg som ikke er styrt av våre ubevisst frykter. I denne tilstedeværelsen gjenkjenner vi at vi er ubegrensete, fryktfrie og fylt med alt det som vi ofte søker utenfor oss selv.

Gjennom meditasjon lærer vi å ta et steg bakenfor tanker, vi går inn i bevissthet og tilstedeværelse. Gjennom denne bevisstheten vil tankemønstrene begynne å løse seg opp. Den meditasjonsformen jeg underviser i – Ascension – har teknikker som er laget for å bryte med de negative tankemønstrene våre. Samtidig vil teknikkene ta oss innover til vårt sanne Selv, til vår tilstedeværelse og bevissthet. Jo oftere vi husker på å velge for å være i bevissthet – i stedet for å agere ut fra gamle vaner – dess lettere vil det være å komme tilbake til denne bevisstheten neste gang. Å avlære sinnet negativ tenkning og tre tilbake til vår bevisste tilstedeværelse er heldigvis mye enklere enn det var å lære oss til å tro på disse negative tankene. Det er mer naturlig for oss å bli styrt av kjærlighet enn av frykt. Det er mer naturlig for oss å være frie.